1. Jeg liker deg så godt (når jeg er full) 2:39

2. Ikke mye Honky-Tonk å få 3:43

3. Sanger er som folk 2:57

4. Bare et glass 3:04

5. Jesus kommer neppe i dag 2:35

6. RAN         3:02

7. Toget til Jaren 3:27

8. Før som jeg er nå 3:36

9. Dans, kom dans med meg 4:10

10. Prate mindre (drikke mer) 2:56

11. Min by 3:30

12. Hvor er du nå? 3:36

"This is f *** ing proper country !" was shouted in the control room in London during the recording of "Songs are like people" in the autumn of 2015. It may sound as if you have found a forgotten cassette from the 70s in the glove compartment of your Uncle's Opel. This is not pop country ! Admittedly, it's music that lifts the hat to old heroes like Waylon Jennings and Willie Nelson, and maybe it's right to call it outlaw country, but the record is not a museum of music that was. Producers and musicians know the genre so well that they can move freely in and out of it. It flirts with western-swing, southern-soul, spaghetti-western and honky-tonk. This is probably the first time that several of these genres have been touched upon in Norwegian-language songs at all !

Lars' lyrics draw up a universe where much is skewed, wrong and unpleasant, but where there is always a smile lurking. Maybe it's gallows humor, maybe it's resignation, maybe it's simply many years of experience with life's insidious antics that shines through.

"This is f***ing proper country!" ble det ropt i kontrollrommet i London under innspillingen av "Sanger er som folk" høsten 2015. Det kan høres ut som om du har funnet en gjenglemt kassett fra 70-tallet i hanske­rommet i Opel-en til onkelen din. Dette er ikke pop-country! Det er riktignok musikk som løfter på hatten til gamle helter som Waylon Jennings og Willie Nelson, og kanskje er det riktig å kalle det outlaw-country, men platen er ikke et museum over musikk som var. Produsent og musikere kjenner sjangeren så godt at de kan bevege seg fritt inn og ut av den. Det flirtes med western-swing, southern-soul, spaghetti-western og honky-tonk. Antakelig er det første gang flere av disse sjangerne i det hele tatt berøres i norskspråklige sanger!

Tekstene til Lars trekker opp et univers hvor mye er skjevt, galt og ubehagelig, men hvor det allikevel alltid ligger et smil på lur. Kanskje er det galgenhumor kanskje er det resignasjon, kanskje er det rett og slett mange års erfaring med livets lumske sprell som skinner igjennom.´